Stacks Image 306

Last ned PDF

———

Kast den første steinen (#metoo)

De har noe på deg
De har noe på deg
De har noe å skrive om
De har noe å skrive om
Noe fra langt tilbake i tida
Noe fra langt tilbake i tida
Som et blikk som står og stirrer
En fortid som står og dirrer
Hva var det så du gjorde?
Hva var det så du gjorde?
Du tok deg vel til rette
Du tok deg vel til rette
Og nå skal alt dette for en dag

Og det kommer bare igjen og igjen
Er fortida en fiende eller venn?
Ja, det kommer bare igjen og igjen
Er fortida en fiende eller venn?
Det koker i eteren
Det koker i eteren
Varsellampene lyser
Varsellampene lyser
Se, det står noen der og peker
Det står noen der og peker
De står med penn og blitzlys
De står med penn og blitzlys
Du skaffet deg et navn
Ja, du skaffet deg et navn
Og nå er allting tilsølt
Ja, nå er allting tilsølt
Alt er så dyptfølt, likevel så fjernt

Og det kommer bare igjen og igjen
Er fortida en fiende eller venn?
Ja, det kommer bare igjen og igjen
Er fortida en fiende eller venn?

Du går inn i skogen
Du går inn i skogen
Til ensomhet og stillhet
Ensomhet og stillhet
Gjem deg i hytta!
Gjem deg nede i hytta!
Men du går ned mot havet
Du vandrer ned mot klippene
Det er loddrett ned en fjellvegg
Loddrett ned en fjellvegg
Den skarpe egg, og havgapet til sist!

Kast den første steien
Du som selv er uten skyld
Kast den første steinen
Du som selv er uten skyld
Kast den første steinen
Kast den første steinen
Kast den første steinen
Kast den første steinen



Stornoway

Jeg er Jens Johan Johansen
Fra Svartfjell på Senja
På vei til mitt Wisconsin
Over Atlanteren, fra Kristiania
Vi er et skip med emigranter
Vi reiser vekk fra alt
Ombord i en danskeid damper
Over sju hundre sjeler har de talt
Så farvel til all vår armod
Vår bitterhet, vårt savn
Nå legger vi vår skjebne
I en fjern og fremmed anløpshavn

Stornoway, Stornoway
Jeg skjenker deg en del av meg i din havn
Stornoway, Stornoway
Jeg skriver ned mine bønner i ditt navn

Vi våkner opp en morgen
Av et skarpt og massivt smell
Vi går på grunn den morgenen
Det vi trodde var en brottsjø var et fjell
Det er vill panikk og gråt
Men jeg får kone og barn på dekk
Så finner jeg en livbåt
Men da jeg snur meg om så er de vekk

Stornoway, Stornoway
Jeg skjenker deg en del av meg i din havn

Vi driver opp langs kysten
De gir oss mat og klær
Ett hundre frosne sjeler
Men ingen vet hvor resten er

Før meg hjem, før meg hjem
Ferden over Dammen er så stri
Glem aldri dem som ble igjen
Ved Rockall, Hebridene, hviler de

Jeg er Jens Johan Johansen
Fra Svartfjell på Senja
Jeg har nådd mitt kjære Wisconsin
Jeg reiser aldri mer herfra
Men i mine mardrømmer går jeg stadig på et skjær
Og skjenker mine bønner til øyfolket langs kysten der

Ved Stornoway, Stornoway
Jeg skriver mine bønner i ditt navn



Innlandsisen

Isen revner, en råk bryter frem
Hun myser mot solen, hun kan leve igjen
Her hvor hun har bodd hele sitt liv
Delt seng med sin mor inntil den siste tid
Den siste tid har vært en spennende tid
Ingen vet hva hun har vært innviet i
Ingen kjenner hennes ungpikedrømmer
Underlige, dulgte underlivsstrømmer

Det er vårløsningens tid
Når innlandsisen revner
Og vannmassene flyter
Og byen stiger frem
Av industrien som grunnla den

En gang var byen fylt med tyske soldater
Blendingsgardiner og mørklagte gater
Forbudte drømmer og intime scener
Avbrutt av strømbrudd og luftvernsirener
Og naboene lyttet i en trappeoppgang
Til «Stenka Rasin», piano og sang
Og moren din sang og tok gardinene ned
Og sydde om til kjoler, som andre mødre

Det er høstmånedenes sang
Og innlandsisen fryser
Og Kraftstasjonen lyser
Som en ild som holder stand
I et mørklagt vinterland

Isen revner, og en råk bryter frem
Hun myser mot solen, hun kan leve igjen
Her hvor hun har bodd hele sitt liv
Delt seng med sin mor inntil den siste tid
Den siste tid har vært en spennende tid
Ingen vet hva hun har vært innviet i
Ingen vet hva hun tenkte den gang
Alt jeg har er en strofe og en sang

Om vårløsning og fred
Og en innlandsis som revner
Og vannmasser som flyter
En by som speiler seg
I et innlandsvann i meg



Trio i Tallin

Jeg tok en tur i Gamlebyen
I hjertet av mitt vakre Tallinn
Det var lørdagskveld med mye liv og larm
Og fra en fortausrestaurant:
Heftige rytmer, heftig sang
Der satt det en trio og spilte i en vinduskarm

En trio i Tallinn
Det var bare å seile inn
Land i sikte for en nødstedt byturist!
Røsten til en baltisk Joplin
Du kunne høre over hele byen:
En vokalist, en trommis og en gitarist

Jeg skulle egentlig ingenting
I hjertet av mitt vakre Tallinn
Jeg skulle bare se på kirker og på hus
Men så endte jeg opp på en barstol
For å glo på kveldens toppidol:
Hun med gigafrisyre som sang sin fete blues

I en trio i Tallinn
Kompet gikk som en dampmaskin
Røsten var så sprø som rustent jern
Det var røsten til en baltisk Joplin
Du kunne høre det over hele byen
En by som før var så fremmed og så fjern

Men jeg tar gjerne den samme vei
Tar gjerne med en blondine som deg
En lørdagskveld med mye liv og larm
Vi tar det hele om igjen
Ser Tallinns svar på bluesdronningen
Og en trio som spiller så heftig i en vinduskarm

En trio i Tallinn
Du kjenner suget i magen din
Det er bare å slå seg ned først som sist
Røsten til en baltisk Joplin
Vi kan høre over hele byen:
En vokalist, en trommis og en gitarist
En trio i Tallinn
Du kjenner suget i magen din
En gitarist, en trommis og en vokalist



I en liten by ved havet

Det siste tegn fra deg var nådeløst
Pusten din, så gjennomtrengende
Å rusle ned esplanadaen er min trøst
I en liten by ved havet til en strandkafé
Der kan jeg skimte dine trekk
I hver forbipasserende
Og hvorhen jeg reiser vekk
Så er du stadig med

Jeg går fra taxiholdeplassen og ned til stranden
Tar en espresso og en sangria på kafeen
Og skuer etter skip på horisonten
Mens sola sluker havet og blir døddrukken
Der kan jeg smake havets salt
Når jeg legger ut på svøm
Der kan jeg memorere alt
Som biter av en drøm

Den sitter i, den sitter i
Den sitter i – til evig tid
Alt sitter i, alt sitter i
Alt sitter i – til evig tid

Jeg ser fulle rader av fargerike husfasader
En døsig sol kneler ved mitt bord
Tett med folk som fyller strandpromenaden
Men jeg er uten språk og uten ord
Og du kommer som en fremmed gjest
Så jeg skyver fram en stol
Du er den siste rest
Av en sønderreven sol!

Den sitter i, den sitter i
Den sitter i – til evig tid!
Alt sitter i, alt sitter i
Alt sitter i – til evig tid

Det siste tegn fra deg har fulgt meg hit
Pusten din - allestedsnærværende
Jeg ser havet sluker sola, bit for bit
I en liten by ved havet, på en strandkafé



Mare Nostrum

Gi meg av det beste, av det fineste du er
Jeg er som de fleste, men jeg passer ikke her
Gi meg av det beste, av det fineste du har
Jeg er som de fleste, full av spørsmål og ingen svar

Vi var lastet opp til randen, alt vi så var hav og vann
Vi var menn og kvinner, barn, gamle, syke og hva vet jeg ikke
Netter uten søvn, lite mat og lite drikke
Dynket ned i svette, vi så syner, vi så skikkelser…
På en strand, omsider land, omsider land
Omsider land..
Vi så silhuetten av en by, i lette slør av tåke
Et fata morgana, som svøpt i en gåte
En fremmed by, både fjern og nær
Ugjennomtrengelig, som alle våre drømmer er

Vi hadde betalt en høy pris, for vårt kommende forlis
For å drive langt til havs uten mannskap og maskin
Alle gravene utpå havet, alle skip som gikk på grunn
Alle drifter og drømmer som sank til bunns
Og i kneiper og smug finner en sjømann sin brud
Vi søkte en prinsesse en gag av Zevs
Vi hadde ingenting som holdt oss igjen
Vi hadde intenting, om vi noensinne kom frem
Italia
Menn med hvite munnbind myldret frem

Mare Nostrum – en overfylt brønn
Mare Nostrum – en synkende drøm
Mare Nostrum - hva var det de sa?
Mare Nostrum - og hvor skal vi dra?

Min venn som flyktet med meg
Helt fra starten var han med meg
Han svevde mellom liv og død hver natt
Mareritt red mannen
Mens svetten drev på pannen
Han mumlet noe om druknede og om lik som drev i land
Om politi med schäferhunder
Om piggtråd og vakttårn som vi snek oss under..
Han sa: „Papirene seiler med vinden og ut på havet…“

Mare Nostrum – en overfylt brønn
Mare Nostrum – en synkende drøm
Mare Nostrum - hva var det de sa?
Mare Nostrum - og hvor skal vi dra?

Gi meg av det beste, av det fineste du er
Jeg er som de fleste, men jeg passer ikke her
Gi meg av det beste, av det fineste du har
Jeg er som de fleste, full av spørsmål og ingen svar

Gi meg dine avenyer, katedraler, boulevarder
Gi meg Champs Elysses, Petersplassen, gamle kongegraver
Parthenon, Invalidedomen, gamle festningsverk og bomberom
Restene av Warszawa, Donau og Daugava,
Neuschwanstein, mildt Pariserregn
Louvre og Louisiana, Karlov Most og Mala Strana
Gi meg dønningene ved Dover- Calais
Gi meg ditt vidstrakte Atlanterhav

Mare Nostrum – en overfylt brønn
Mare Nostrum – en synkende drøm



Skrangletoget (Sangen om frihet og brød)

Først kom en liten gutt, med blodig fjes og sotet trut
Og nynnet på en liten visestubb
Hånd i hånd med søsteren sin
Som spilte på en tamburin
De kom ifra den bombede byen
Og så enda en som hjemløs stod
Etter flammer og inferno
I ruinene i innerst i Aleppo
De stilte seg opp i gatene
Og flere ville være med
Det var bekken som ble til en flod

Og i gatene kom de i følge og flokk
Alle bilene stampet i kø
Til taktfaste rytmer fra blikkfat og lokk
Lød sangen om frihet og brød

Toget gikk fra hjem til hjem
Og fyltes opp med alle dem
Som mange hadde gitt opp å finne igjen
Sånn som ei lita ei de hadde glemt
I den sammenraste bygningen
Hun tuslet ut som om ingenting var hendt
Som en blomst som gror i grå betong
Som en puppe ut fra sin kokong
et skrangletog gjennom vind og regn
Og siden kom det mange fler
Ja hundrevis, titusener
Og de plukket med seg det de fant langs veien

Og i gatene kom de i følge og flokk
Og bilene stampet i kø
Til taktfaste rytmer fra blikkfat og lokk
Til sangen om frihet og brød

Fra skitne smug i Napoli, fra favelaen i Rio by
Fra Bombay og fra Ciudad Juaréz
Fra et lite sted i Sør-Sudan, fra Jemen og Afghanistan
De dannet en lenke med hendene
Fra Nordkapp og til Malaga
Fra Grønland og til Ankara
Og en linje ned til Emiratene
På kryss og tvers over ekvator
Fra Georgia til Equador
Fra Nigeria, Myanmar og Statene

Og i gatene kom de i følge og flokk
Alle bilene stampet i kø
Til taktfaste rytmer fra blikkfat og lokk
Lød sangen om frihet og brød



Den siste natten

Den siste natten kom et siste fly
Det siste toktet over vår spøkelsesby
Så står vi her igjen
Så står vi her igjen
Og ser rødskjæret over nattehimmelen
Og ser rødskjæret over himmelen

Den siste natten brant gården min ned
Farvel til mine kyr og min familie
Nå står jeg igjen
Nå står jeg igjen
Med et lite barn som sovner inn på armen
Med et lite barn på armen

Den siste natten la alt i grus
Bak meg fins rad på rad med døde hus
Det er ingen her igjen
Det er ingen her igjen
Bare mil på mil med svarte hull og gul ørken
Bare mil på mil med ørken


Den siste natten ble langsomt dag
Den dagen tok byen sitt siste åndedrag
Nå står vi her igjen
Nå står vi her igjen
Og skuer etter lysstriper på himmelen
Og skuer opp mot himmelen


Stacks Image 310
Stacks Image 302

Design by Rocketman